Skiing New Zealand

Masse rart med sukker paa:)

2009-07-20T04:22:00.000-07:00

Hoppsi poppsi!

Vi har visst vært litt sløv med å skrive på bloggen i det siste vi! Det er jo faktisk 18 dager siden vi har skrevet sist! På disse dagene har vi opplevd masse! Vi har hatt masse pudder, matet griser og sauer, badet i varme kilder og crosset rundt på 4-hjulinger og crossykler

Dagene etter sist innlegg koste vi oss i pudder i Broken River, et klubb-skianlegg. Disse anleggene var det vi kan kalle primitive :) Der var heisene bare et tau som går oppover. Selv om man har en klemme (kaldt nutcracker) som hjelper en noe, så gjelder det virkelig å klamre seg fast. Vi anbefaler virkelig ikke de som nyter en rolig heistur opp skianleggene å ta en ”nøtteknekkertur”.

Vi fortsatte å bo ved Cragieburn recreation center, dette var en flott plass å campe. Og ikke minst møte nye folk fra Østerrike, Frankrike og lokale høvdinger. Alt fra hvalforkjempere til buddister og til og med en possum-jeger. Buddisten hadde vært en hel uke uten å snakke med noen, dette beskrev han som å være ruset på narkotika, noe han selv ikke hadde opplevd… Slå den dere! :)

Possum-jegeren alias Basill var en trivlig kar, som vi tilbringte flere kvelder med. Han var en turguide ved Franz Josef Glacier, men brukte nå tiden sin på chilling. Han kunne fortelle at man kan få 10 dollar for en possum, det har ført til at jeg og Asbjørn har laget oss en possumpinne :) Vi har dessverre ikke fått noen enda, men det har vært like før. Hadde det ikke vært for at den angrep Asbjørn, så hadde vi tatt den.

Fra Arthurs Pass gikk turen til Mt. Hutt, der møtte det oss ”epic snow”. Ny POW hadde falt i løpet av natten, -4 grader og sol. Kan det bli bedre?

Deretter gikk turen til Hanmer Springs, hvor det virkelig var godt med en dusj! Vi hadde ikke vasket oss på 7 dager, da i Tasman Sea. Herlig :/ Men når vi først begynte renselsesprosessen varte den i to dager. Vi vandret fra basseng til basseng. Det ene varmere enn det andre, 41 grader var i varmeste laget.

Når vi endelig følte oss rene nok igjen, kjørte vi mot Arthurs Pass igjen. På veien plukket vi opp masse tørr ved fra stranden utenfor Greymouth, noe vi ikke har angret på. Vi har hatt noen flotte bål, spesielt ved Cragieburn recreation center.

I Arthurs Pass fant vi igjen pudderen vi hadde kjørt ifra forrige helg. Og det hadde kommet mer også! Topptur ved Broken River en dag, så åpning av Cragieburn dagen etter. Kan vel si at vi hadde en super helg! :) P to the O to the W, baby!

Den siste uken har vi tatt fri fra skikjøringen. Vi bestemte oss for å ta en uke på en gård, for å få litt hverdag, ha noe man må gjøre og ikke minst ha en fast plass å bo. Gårdsbesøket ble en stor suksess, og vi har trivdes veldig godt hos Ruth Waters. Selv om vi bodde hos Ruth, så var det Dion Anderson vi jobbet for. Han hadde leaset gården av Ruth. Arbeidet gikk i store deler ut på å hjelpe til med foring, oppgjerding og bygging av hønehus. Gården til Ruth er 5000 acres, som er ca 2000 hectar, som igjen er ca 20 000 000 kvadratmeter. Ganske stort i forhold til norsk målestokk, men en relativt liten gård sett i forhold til de største her nede som kan være så store som 180 000 hectar. Gården hadde 3000 dyr, fordelt på sauer, hjort og storfe.

Det som slo oss mest var vennligheten til begge familiene som vi var hos. De åpnet husene sine helt for oss. Det var egg, bacon og pølser til frokost hver dag. Og Lou, konen til Dion lagde nydelig middag til oss hver dag. På lørdagskvelden, den siste dagen vi var hos de lagde Lou Pavlova, en tradisjonell dessert fra NZ. Nam, nam :) Sønnene til Lou og Dion, på 2 måneder og 2 år, var også med på å underholde oss. Vi fikk også benytte oss fritt av alle kjøretøyer som de hadde på gården. Som dere ser av bildene nedenfor så gjorde vi nettopp dette :)

Foer

Etter

Saa kom me oss paa to hjul og:)

Nå er vi ved Mt Cook village. Her vaser vi rundt og ser på de store fjellene som omringer oss. Mt Cook er det høyeste fjellet på NZ, med sine 3754 moh. I morgen skal vi gå en topptur, hvis forholdene ligger til rette for dette.

Pudder i NZ

2009-07-02T21:04:00.001-07:00

Hei, hei!

Nå er det virkelig lenge siden vi har skrevet i bloggen her, men det kommer rett og slett av at vi ikke har hatt internett dekning. Vi håper at alle har det bra der hjemme i Norge, eller hvor dere enn er i verden =) Vi koser oss iallefall stort!

Vi har nå lagt Queenstown bak oss for en stund, og vi er for tiden midt på sør-øya i et pass som heter Arthurs Pass. Her har vi funnet det vi har kommet for. PUDDER! Wee! Riktignok ble det en amputert dag i dag, selv om vi voknet opp til 30 cm pudder og sol. For de ansatte av "Cragieburn ski-center", hvor vi har campet de siste to nettene, skulle ut å sprenge ut snøskred, og vi fikk dermed ikke lov å bevege oss opp i fjellet :(

I går fikk vi oss derimot en bra topptur, selv om det var litt lite snø. Artig og kjenne pudderen igjen!

Planen vår blir til stadigheit endra pga vèret, med god grunn=) Vèrmeldinga seie at det blir eit nytt snøfall i helga som vi SKAL få med oss. Vi kjem til å henge rundt i Broken River til Craigiburn åpnar, kan jo vere at Broken River er vel så bra som Craigiburn, men det veit vi ikkje før me har prøvd;)

Korleis me kjem oss opp til fjella derimot skal no bli ein leik, vi kom oss så vidt det var opp på onsdag med kring 10 cm nysnø, no må hiaceen bryne seg på 20cm. Alternativet kan jo bli det at vi står opp grisetidleg for så å gå frå hovudvegen og oppover, men det blir ein lang tur, så kanskje vi får prøve ut heiketommelen evt. helilift :p

Turen frå Queesntown til Arthurs Pass gjekk via vestkysten, og for ein tur det blei. Nydeleg varmt vèr og sol heile vegen. Vi hadde tenkt å få prøvd ut surfing ved Punakaiki, men det blei fort bytta ut mot grottevandring, klatring og bading i Tasman sjøen
når me fant ut at det ikkje var noko utleige av utstyr der. Med tanke på surfinga var det ein total bomtur, men eg vil sei at vi henta oss greit inn igjen:p Pancake Rocks og Blowholes var visst svære greie, dei skulle sprute vann opp når det kom bøljer, noe som skulle vere veldig stilig. Men det var dessverre ikkje rette vèret for det når vi stakk innom. Kanskje me må ta ein tur til for å få med oss det...

Paa turen over hit fra Queenstown stoppet vi ogsaa paa Franz Joseph Glacier, det var goey...

Hei og hopp. Hade bra =)

Queenstown

2009-06-23T20:56:00.000-07:00

Da har vi kommet til Queenstown, turistbyen over alle turistbyre i NZ. Her skal vi mest sannsynlig tilbringe en god del tid, for rundt oss nå ligger fine fjell med flotte skimuligheter. Her kommer en liten oppsumering av tiden mellom Christchurch og dagen i dag.
Etter Christchurch dro vi en dag til i skisenteret Mt Hutt. Der ventet det oss noen cm nysnø, men dette var ikke nok for å gjøre føret noe spesielt bedre. Snøen skapte kun en noe glattere veibane, som et uheldig par fikk oppleve. Veien ned fra Mt. Hutt er bratt, med store stup rett ved siden av veien. Så når de mistet kontrollen over bilen og kjørte utenfor veibanen fikk de en 200 høydemeter lang nedfart, bilen deres rullet rundt flere ganger, og vi skjønner virkelig ikke hvordan det gikk seg til at de kom ut av ulykken uten skrammer, flaks!

Etter dagen i alpinanlegget dro vi ned til det lille tettstedet Methven, hvor vi lå på en campingplass, snakket med de lokale om ulykken, og gikk på bar :)

Dagen etter ventet nok en lang kjøretur på oss. For vi skulle ned til Queenstown, for å stå mer på ski. Asbjørn kjøre hele veien, for jeg var for oppsluk av boken min til å si fra at også jeg ville kjøre :) Kjøreturen gikk gjennom et flott område, med mange fine innsjøer og fjell. New Zealand er virkelig et flott land!
Vel framme i Queenstown sjekket vi inn på et hostel som het Black Sheep, det kan ikke sies å være det beste valget vi har gjort. For rommet vi fikk tildelt, fikk fengselscellene på Jail House til å virke lukseriøse. I tillegg hadde Jail House en stil, en skikkelig bra stil. Black Sheep var egentlig bare dårlig, men det er det billigste hostelet i Queenstown, hvis man skal følge anvisningene i Lonely Planet.

De siste dagene har vi stått en del dager på ski. Føret i Queenstown er bedre enn på Mt. Hutt. Selv om det ikke er veldig mye snø her heller foreløpig. Cornonet Peak reklamerer med 90 cm snø, men den målestaven må virkelig ligge i en skikkelig snøgrop, med snøkanoner pekende rett mot seg :)

The Remarkables er bedre, der har vi om ikke annet en del big jumps som vi kan leke "parkrotter" på. I tillegg er det også ok med snø. Det er langt fra noe pudder, men når det kommer et snøfall så blir det "sweet"!

Vi har også funnet ut at bilen er en ok og billig plass å bo i og vi har funnet flere fine plasser å parkere den for nattene. Først sov vi to netter rett nedenfor et av de bedre boligstrøkene i Queenstown, for vi kan jo ikke menge oss med allmuen :) Det har vært mange forundrete ansikter som hilst på oss om morgene når vi har stått opp. Men folk her nede er vikelig hyggelige, "goday mate!" er en mer vanlig måte å møte folk på enn hjemme hvor man såvidt får et "hei".

Det virker ikke som om de bryr seg noe om vi sover så å si i hagene deres. I tillegg har vi mest sannsynlig blitt en del av en guidet tur rundt om i byen. For vær morgen kommer en guidebåt rett forbi og forklarer den fine utsikten de ser rett utenfor viduet; en grønn og brun varebil med to nordmenn på tur :)

I natt fant vi en enda bedre plass å campe. For Asbjørn savnet militæret i går kveld og bestemte seg for å prøve lykken på den verste skogsveien han fant. Litt terrengkjøring må jo Hiacen tåle også :) Vel framme ved veiens ende var det en flott campingplass, med utsikt mot Queenstown og fin brennbar flyt-ved fra innsjøen. Det endte med bål og pils.

Om morgenen fikk vi oss derimot en overraskelse, jeg våknet som vanlig av det som hørtes ut som en motorsag, bare at i dag var det ikke Asbjørn sin snorking det var snakk om. I dag var det faktisk en motorsag! Vi hadde havnet på et område der parkvesenet i Queenstown drev med kutting av trær. Jeg trur nok de hyggelige skogsarbeiderne fra "New Zealand Tree Care" fikk seg en god latter når de kom på jobb i morges, og så to forviredde nordmenn ligge å sove mitt i hogstfeltet deres!
Håper dere har det bra hjemme, vi henger rundt og har det qlt:p

Christchurch

2009-06-16T02:45:00.000-07:00

HEIHEI!

Vi er ikkje særleg flinke til å henge rundt på bloggen i det siste, det kan komme av at vi ikkje har hatt nettilgang =) hurra… Sist innlegg kom frå Auckland like etter at vi hadde landa, og sidan den gang har me gjort ein del moro. For det første så blei det leigebil på oss, etter mykje vurdering så landa me på det til slutt av den grunn at vi ville sleppe unna ein del bekymringar. Alternativet hadde vore å kjøpe ein 1987 Toyota Hiace diesel, men det blei ei yngre utgåve, nemleg ein 1999 bensin, same modell. Ho heite Ellinor, men vi skal nok få gjeve ho eit skikkeleg namn etter kvart.

Vår tid på Aspen House var med det over, vi kjem nok ikkje tilbake igjen dit, ikkje pga at det var noko dårleg standard, tvert imot, men det blir nok ikkje noko meir tid i Auckland slik me ser det no. Klatring på recreation centeret til Universitetet var heller ikkje så dumt, sjølv om dei ikkje hadde nokon spesielt høge veggar.

I bilen, neste stopp Wellington. Det blei ein grei første køyredag på feil side av vegen. Temmeleg uvant, men vi mestra det mesterleg sjølv om det blei eit par tvilsome tilfelle av tilbakefall. På denne etappen fekk me òg oppleve kor utruleg fort vèret skifter her nede, vi starta med strålande sol og endte opp i eit regnvèr frå helvete. Første natta i bil tilbrakte me på ein liten camping plass ved Porirura like utanfor Wellington. På vegen nedover skulle me forresten til å bestille fergjebillettar til neste dag, og det skulle vise seg å bli ein artig samtale, og ikkje minst eit artig resultat;) Vegard skulle nemleg reservere billettar på namna våre. Og ein ting er sikkert, stave på engelsk kan han ikkje, det endte opp med at mannen på den andre enden ikkje orka meir, og ga grei beskjed om at det berre var å komme dagen etterpå slik at han ikkje trengde å høyre meir på ”ehhh…. Ai-ai-key, Asbjørn ka e ”e” på ængelsk, i-ar, yes…”

Vel nede på fergjekaia gjekk me inn til kassa deira for å hente billettane, og for eit hærleg resultat det blei, Vegard Aaker hadde blitt: Deghrd Ajer og Asbjørn Klausen var: Asbjoern Klausten. Stakkars fyr som må høyre på tullinga som oss… Det blir nok det fonetiske alfabet frå no av! Alfa-alfa-kilo-epsilon-romeo. Jada, men vi kom no oss på fergja til slutt, fekk oss ein burger og litt fjord! Ikkje heilt som heime, men artig for dei andre om bord, jævla turista…

Så kom me oss i land ved Picton kor vestlandsvegen venta i stor doser, det var ikkje heilt som dei rette slettene på nordøya, men fartsgrensa var no den same. Køyre, køyre neste stopp camping Stonehurst i Christchurch.

Asbjørn vakna opp av den hærlege kulda dagen etterpå(mandag). Han tenkte, ’no fekk eg lyst til å stå på ski’, så då køyrde han før Vegard hadde tenkt tanken om å stå opp. Køyre, køyre, neste stopp Mt. Hutt og snø=) Vår første snø her nede på øya og det var kjekt! Veldig rask snø, god miks av natur og produsert snø, men sist snøfall hadde sett seg for lenge sidan, så det blei ikkje noko POWPOW på første dagen, litt kjipt men framleis, ein kan ikkje klage på skyfri himmel og sol! KaBLÆM!

Vi har hatt snø under beina, omtrent som elles, men ikkje det same i heile tatt;) På veg ”heim” frå Mt. Hutt, fekk Vegard eit lite tilbakefall, den første km blei på høgre side av vegen, nokon som var heilt naturleg akkurat der og då. Skulle blitt festeleg med ein bil imot:p

No sitte me i fengsel, vi kjem oss forhåpentlegvis ut i måra, men vi har ikkje høyrd nokon meir. Dei er dårlege med informasjonen om akkurat det. Sjekk linken her:

Håpar alle får ei betre natt enn oss, her er det vatn og brød som ventar;)

Auckland

2009-06-09T18:59:00.000-07:00

Yo! Etter 24 gode timar i litt for smaa flyseter har Asbjoern paadratt seg hobbitfoetter og litt smaavondt i ryggen, men det var verdt det, vi har komt oss fram til Auckland. Vi er to lukkelege sjeler, og den jetlagen har vi ingen respekt for!
Naar vi ankom NZ fant vi no ut at tirsdag 9/6-09 ikkje kom til aa komme inn i historie boekene vaare, den dagen flaug vi visst forran heile vegen, men til gjengjeld fekk vi tidenes lengst mandag:)
Vi bur no paa Aspen House ved Emily Place, ganske saa greit hotell, med hyggelege folk all over. Kanskje vi tek med oss nokon av dei naar vi skal soerover, verkar som dei fleste som jobba dar var fraa spania:p
Bankkonto og kort er fiksa, samt vodafon simkort, no treng vi berre ein bil saa kan vi sette nasa mot Queenstown og powpow!:D Det skal bli utruleg digg!

Vi er igang!

2009-06-07T23:16:00.000-07:00

Yes! Då er vi igang:) Etter ei natt på toget med heller lite soving sitt vi no i avgangshallen på Gardermoen og ventar på flyet til LDN. Litt tull med pakkinga pga Kilroy, men det gjekk seg til etterkvart, men det blir nok ein ompakking på Heathrow! Flyet frå London går kl 1600 og vi er då framme på New Zealand den 10 juni kl 0535, det er søren meg to døgn fram i tid:/ men det gr jo fort, Vegard har med skiver så då er det NP!!! I mellomtida skal vi no sitte å le av alle rare folk som stressa rundt oss for å prøve å ta igjen liva sine som tydlegvis ligg på New Zealand tid, stakkasr folk:p GOD SUMAR;)